mandag 26. oktober 2009

Rognebærtjuven

Gråtrosten er nå om dagen i full gang med å renske de vakre rognetrærne mine for rognebær. Store flokker med trost kommer nordfra og tar for seg rognebæra etter hvert som den er moden og drar videre mot varmere strøk. Om sommeren finner gråtrosten mye av føden på bakken, eller like under torva, (meitemark) Gråtrosten overvintrer i sør vest Asia før den til våren på nytt tar turen til oss for å stifte familie og formere seg.
(klikk på bildene for forstørring)


Før i tida ble trosten jaktet på og benyttet som matressurs. (kramsfugl)
Trosten ble da fanget i snarer som ble laget av en rognekvist og snare av hestetagl.
Foruten gråtrosten er duetrosten, måltrosten, rødvingetrosten og svarttrosten av de mest kjente trostene. Ringtrosten som hekker i fjellet ser vi for det meste kun på trekket.

Rognebæra går ned på høykant!
Når de store flokkene kommer tømmes et lite tre på noen timer.



Gråtrosten er også glad i andre slags bær, både de som vokser på bakken og de som vokser i trær. Jeg husker spesielt at mamma ikkke var særlig begeistret når trosten kom og forsynte seg av kirsebæra hennes.


torsdag 8. oktober 2009

Arild har gått under jorda!

Elgoksen Arild stupte for et ildjern ved Morttjern på Minneåsen på ettermiddagen i går. Arild har vært et hyggelig bekjentskap. Han har under lange perioder holdt til nær bebyggelsen på Knaimoen og litt over på andre sida av elva, og det har virket som kjerneområdet hans har bestått mye av hager og parker. Hans rolige gemytt har gjort at han er vel dokumentert og er en av de elgene som tar mest plass på min harddisk.

Selv etter at han har gått under jorda sitter glimtet i øyet

Arild fotografert på Knaimoen i 2008

Arild på Knaimoen i 2009



onsdag 7. oktober 2009

Høst


Høsten har kommet med klar luft og nydelige farger. Det er vanskelig og ikke stoppe og ta noen bilder når naturen viser seg fra en så praktfull side.


Tågebær



Ospa er ikke det treslaget vi forbinder med de flotteste fargene, men når den lave høstsola skinner igjennom løvverket er det virkelig vakkert.


En annen skapning som også setter pris på ospa har vært på ferde her. Ikke mye vind som skal til her før hele det store matfatet faller ut i sjøen og det av treet som havner ned i vannet og under isen vil være ei stor matpakke under den lange vinteren.


Grønnfinken har latt seg imponere av høstfargene til rogna.